Hurtigtast for søk og sider

Hvor lang tid bruker du på å åpne Google? Og hvor lang tid bruker du på å taste inn de samme adressene hver gang du skal surfe? Sikkert tre sekunder mer enn nødvendig for hvert forsøk. På en vanlig dag foran datamaskinen kan dette bli flere minutter - kanskje opptil et kvarter i uka. En mye oversett funksjon i de fleste nettlesere (jeg vet at den finnes både i Firefox, Opera og Chrome) er å sette inn nøkkelord for søk og bokmerker.

Nøkkelord er lekende lett: I stedet for å taste inn en hel adresse eller skrive noe i en søkeboks, skriver du nøkkelordet i adresselinjen i nettleseren din. I Opera er for eksempel et nøkkelord for Google innebygget; du skriver bare "g fersken" i stedet for å gå til Google og søke opp fersken. Jeg skal forklare hvordan du gjør dette i Firefox, men prosedyren er veldig lik i andre gode nettlesere.

Først må du finne søkefeltet du vil erstatte med hurtigtasten. Høyreklikk og velg "Lag nøkkelord for dette søket...", og tast deretter inn hva du vil kalle det og bokstaven under "nøkkelord". For eksempel har jeg nøkkelordene: 
"you" for YouTube,
"enw" for engelsk Wikipedia,
"now" for norsk Wikipedia,
"d" for Dictionary.com,
"ord" for UiOs ordbok og
"ud" for Urban Dictionary.

Voilà! Nå har du spart masser av tid. Men dersom du har en favorittside du besøker ofte, er et nøkkelord også tidsbesparende. Først må du sette et bokmerke på siden på vanlig måte, og deretter gå inn på egenskapene for bokmerket. Her setter du inn et nøkkelord. Jeg har "b" for blogger, for eksempel.

Et siste tips gjør at du ikke en gang trenger å flytte hendene fra tastaturet; når du skal komme deg til adresselinjen, trykk Ctrl+L. Nå har du mye bedre tid til å se på katter med dårlig grammatikk...

Bildet av det Debian-modifiserte tastaturet er laget av Flavio_Camus på Flickr.

Firefox 3.5 ute

Jeg tenkte å komme med et lite varsku; Firefox 3.5 ble lansert for bare noen minutter siden. Dette er en oppdatert versjon av min favorittnettleser, og er enda raskere enn sine forgjengere.

Blant det man har fått innført siden sist er støtte for Theora-video (kjemperask avspilling innenfor browseren med masse moro - bare sjekk denne demoen når du har lastet ned), raskere JavaScript og HTML 5-støtte. Alt sammen gjør den banebrytende.

Dessverre kan den nok ikke konkurrere helt med Google Chrome på fart (Safari 4 har jeg ennå ikke prøvd), men dette gjør den i mine øyne opp for med sine utvidelser.

Prosjekter for fridager

Nå er det blitt sommer. I den anledning tenkte jeg at det ville passe bedre for de fleste å få noe å henge fingrene i heller enn et program. Noen dager hver sommer liker jeg å ta litt tid for meg selv å få gjort unna ting jeg har lyst til å få gjort på, som å lese bøker og rydde, men det er også greit å ta seg tid til å rydde opp på datamaskinen eller lære noe. Så her er en kort liste:

Lære deg touch (eller konverter til Dvorak)

Å kunne touch er en av de beste jobbegenskapene du kan ha og egentlig ikke så vanskelig. Det finnes mange gode undervisere på nettet; jeg lærte meg det på sense-lang, men har senere blitt tipset om TypingWeb, som gjør det mulig å se fremgangen din dersom du registrerer deg for en konto, og jeg tror jeg vil anbefale denne til de som er seriøse. Jeg anbefaler folk å lære seg touch på Dvorak-tastatur fremfor Qwerty, og dersom du allerede kan touch på Qwerty, lær deg Dvorak (les artikkelen min om Dvorak).

Rydd opp
Last ned CCleaner og fjern alle søppelfiler. Last ned Defraggler og defragmenter harddisken din. Deretter kan du rydde opp i det rotet du garantert har laget i Mine dokumenter gjennom året som har gått. Om du har noen filer du vil sikre eller dele over flere datamaskiner, last ned og installer Dropbox. Og når du er ferdig, rydd rommet ditt.


Lær deg å programmere eller utforme nettsteder
Å programmere er gøy og ikke så veldig vanskelig. Jeg har nesten ferdigoversatt en manual for språket Python til norsk, som heter "A byte of Python", og dersom du laster ned Notepad++ er du en rask koder på null tid. Eller kanskje har du mer lyst til å drive med nettutforming? HTMLDog.com er en god ressurs for å lære seg det meste om hvordan du utformer nettside.

Illustrasjon: Landscape - Green View, Halla, CC-BY av Olof S fra Flickr

Fontex

Jeg fikk akkurat inn en post fra Teknonytt om noe jeg syntes var helt fantastisk, og siden det ikke hadde høy nok PageRank ville det være nyttig å skrive om det, nemlig Font^ex.

Jeg har lett etter skrifttyper på nettet før, men med mindre du vet navnet på en font eller har lyst til å lete etter fonter som etterligner en ekstremt kjent logo (film, produkt og så videre) er det vanskelig å komme frem til noe bra. Font^ex er det stikk motsatte; inspirerende: Forsiden møter deg med mange håndplukkede skrifttyper som gir deg ideer til innholdet du vil skape.

Men det er ikke bare en god skriftside; du får muligheten til å prøve ut skriftene før du laster dem ned og installerer dem, og det er i mine øyne den beste innovasjonen med siden. Siden er et must for enhver amatørdesigner.

Kanskje jeg skal spandere på meg et nytt design?

FileHippo Update Checker

Dersom du har for vane å laste ned mange programmer (som jeg) er det vanskelig å holde styr på at alle er oppdatert. I Ubuntu er en automatisk oppdateringsfunksjon lagt inn i systemet, men det skulle gjerne vært like enkelt i Windows. Et av mine favorittprogrammer er derfor FileHippo Update Checker, fra filnedlastingssiden med samme navn. Den skanner gjennom PC-en din under oppstart (eller når du ber den om det) og finner ut om alt er oppdatert.

Programmet legger seg i systemfeltet, og jeg har ikke merket noen endringer i datamaskinens hastighet. Den kan også tipse deg om betaversjoner av programmer du har installert, dersom du liker å være cutting edge. Dette tror jeg blir det korteste blogginnlegget mitt noensinne, for man trenger ikke mange ord for å beskrive det, annet enn genialt.

Endelig tilbake, og takk til programvare

Da var jeg endelig tilbake, etter en lang pause. Jeg har opptrådt i revy, noe som har tatt veldig mye tid det siste halve året. Jeg er svært fornøyd med resultatet (det ble en femmer i Aftenposten), og jeg tenker det nå blir litt posting igjen. I alle fall frem til forberedelsene for neste års revy...

I løpet av den kreative prosessen er det et par programmer jeg har kommet til å skylde mye, og som jeg mener det er verdt å takke og anbefale til andre. En slags liten kåring, sortert fra mest prioritert til minst.

1. Dropbox. Jeg har skrevet et innlegg om programmet før, og takket være en delt mappe kunne alle i revyen dele tekster og alle slags filer lettere enn noen gang. Jeg kommer ikke på noe som kunne erstattet det, og sluttresultatet hadde garantert ikke vært det samme uten. Og dersom du ikke har skaffet deg det ennå og vurderer å skaffe deg det, registrer deg med denne lenken slik at vi begge får litt ekstra lagringsplass.
   
2. Microsoft Office Word 2007. Alle sketsjer var innom dette programmet, og 2007-versjonen er den beste hittil. Jeg mener det. Å lage et flott manus var veldig lett (takket være maler).
3. Audacity. Alle lydfiler jeg redigerte var innom Audacity. Gratis og effektivt, og jeg har aldri trengt noe annet lydredigeringsprogram enn dette. Jeg brukte betaversjonen, og var svært fornøyd - det var lettere å bruke og jeg opplevde ingen knirking.
   
4. Microsoft Office OneNote 2007. Alle ideer jeg hadde ble som oftest utredet i OneNote før jeg skrev dem ferdig. Selv om dette funker best som notatprogram, kan det være greit å skrive korte ting i og lage primitive idémyldringer.
5. Sony Vegas. Dette programmet ble brukt for å lage en visualisering til en LED-vegg vi fikk låne. Dette er det beste videoredigeringsprogrammet jeg har prøvd for Windows, og er svært lettfattelig.

Det var en mindre utfyllende post enn jeg vanligvis ville skrevet, men man må jo starte med noe lett når man ikke har ført noe annet i pennen enn sketsjehumor de siste seks månedene. Jeg tror disse programmene kan være til hjelp selv for de som ikke skal jobbe med revy.

Illustrasjon: "January first" av Crystl på Flickr. CC 3.0.

Google boksøk - samlemani og bokutdrag

Da var 2009 her, og jeg er tilbake fra juleferie og håper på å få postet litt oftere enn i løpet av høsten. Det er uansett ikke noen vits i å mimre noe mer, for jeg vil fortelle om min nyeste oppdagelse; Google boksøk.

Poenget med boksøket er ganske tydelig; man søker på bøker eller fraser fra bøker. Hvis jeg for eksempel taster inn "immortal coils" i søkefeltet får jeg opp Richard Dawkins' bok "The Selfish Gene" som første resultat; det er tittelen på et kapittel der.

Jeg har visst om Google boksøk en stund; jeg prøvde det i 2006 da det het "Google Print". Problemet på den tiden var at bokutgivere og forfattere var forbanna på Google på grunn av rettigheter, og tjenesten var derfor ikke like god. Google annonserer at de har fått til en "banebrytende avtale" siden da, så tjenesten har blitt mye bedre. På veien har de byttet navn og lagt til mer funksjonalitet; det jeg liker best er muligheten til å lage sitt eget bibliotek, og det har også blitt mulig å lese i langt flere bøker.

Når det gjelder å lese får du på visse bøker kun servert "begrensede utdrag", men det er overraskende lite begrenset. Faktisk kunne jeg bla 60 sider i "The Selfish Gene" før sidene ble grå. Noen bøker går det til og med an å lese i sin helhet, for det meste ting som har blitt public domain. For eksempel Charles Darwins "The Origin of Species", som er på over 700 sider, og i år er det hundreogfemti år siden den ble gitt ut, så det er kanskje noe å prøve seg på?

Så til biblioteket, som jeg liker best. Det går an å legge alle bøkene du finner til et personlig bibliotek, enten via bokens sider (klikk på "Legg til i mitt bibliotek" til høyre for boken) eller via ISBN-nummeret (et unikt nummer som du finner på boka i virkeligheten; jeg foretrekker dette selv om det er litt mer tidkrevende). Så kan du skrive anmeldelser, gi den en vurdering og sette merkelapper på dem, sistnevnte kan være alt fra temaer til navn på folk du låner dem ut til. Det eneste problemet jeg har med boksamlingen er at utvalget av ikke-engelske bøker er dårlig; jeg fikk ikke lagt inn Are Kalvøs nyeste bok eller flesteparten av de andre norske bøkene jeg prøvde, men jeg antar at dette er forlagene sin skyld. Vi får bare mase litt på de norske forlagene slik at de får ut fingeren.

Den siste funksjonen jeg vil peke på er muligheten for å lage boklister som du kan vise verden. Hvis du har lyst til å vise verden eller venner hvilke bøker du anbefaler for å komme seg inn i et visst tema, eller bare hvilke bøker du leste i sommerferien kan du lage en liste. Det er også mulig for andre å abonnere på biblioteket og listene dine via RSS.

Illustrasjonen er et selvlagd skjermdump av Google boksøk, Creative Commons-lisensiert.

RocketDock - Wannabe Mac

Det første de fleste oppdager når de bruker Mac OS X er docken - den lille linjen som dukker opp nederst på skjermen når man beveger musa dit. Der ligger det både snarveier til programmer og mapper, og alle programmer man minimerer blir "sugd" ned dit. Det er Apples svar på oppgavelinjen i Windows, men forskjellen er at den sparer plass fordi den er usynlig når den ikke er i bruk. Hva du liker best er smak og behag, men hvis du også synes det er bedre med en dock i Windows (XP eller Vista) burde du prøve ut RocketDock.

Når du har installert det, legger det seg øverst på skjermen. Jeg ville helst ha den nederst, så jeg låste opp oppgavelinjen, dro den til toppen av skjermen og valgte at den skulle skjules automatisk. Deretter valgte jeg at docken skulle ligge nederst. Jeg forandret også på litt andre innstillinger; jeg bestemte at docken skulle starte sammen med systemet og at vinduer jeg minimerte skulle legge seg på docken. Det er også mulig å skaffe plugins til programmet, som blant annet gjør at man kan lage "stacks"; alt i alt er det veldig anvendelig og konfigurerbart.

Jeg er veldig fornøyd, men jeg har begynt å synes det er irriterende at ikke alle vinduer som er usynlige blir minimert til docken. Hvis jeg har holdt på med et vindu tidligere, men latt være å minimere det, må jeg både dra musen min til bunnen for å oppdage at det ikke ligger der og så gå mot toppen; det hadde vært mye mer behagelig om man kunne velge at vinduer skal bli minimert til docken dersom et vindu med fullskjerm lå over dem. Forhåpentligvis tenker utviklerne det samme som jeg.

Programmet er noe så sjeldent som Creative Commons-lisensiert programvare. Jeg har ikke lest meg opp på hva som er forskjellen på dette og GPL-lisensiert programvare, men jeg antar at det fortsatt er lukket programvare, men med muligheten for at man kan gi det videre til andre (det er nemlig ikke lov å gi videre annen programvare som du har lastet ned - som installasjonspakken til Windows Live Messenger, selv om det er gratis). Programmet er kun for Windows - de som har Linux burde tenke på Avant Window Navigator, som jeg ikke syntes var like brukervennlig i den korte perioden jeg drev med det.


Bildet heter "Desktop", er Creative Commons-lisensiert og ligger på Flickr-en min.

Omtale på digi og norsk Python

I går tipset jeg digi.no om at Python 3.0 var kommet ut i endelig versjon, og la ved mitt navn og en lenke til "A Byte of Python", som jeg oversetter - katta er ute av sekken. De var så vennlige at de faktisk skrev navnet mitt, en uttalelse fra meg og la ved en lenke til "A Byte of Python" på artikkelen sin - og i tillegg hadde de klart å finne frem til bloggen min, og linket til den. Derfor har jeg fått flere besøkende enn noen gang, så takk til dem.

Men til det viktigste; Python 3.0 er utgitt, og det er en ny versjon av programmeringsspråket Python, som jeg har skrevet om tidligere. Det er et veldig morsomt språk å programmere i; lett og kan brukes til mye. Det er ikke bare et treningsspråk, som blant annet basic er; det er faktisk et krav til alle som vil ansettes hos Google.

Treeren er en oppdatert versjon av de tidligere, men er ikke bakoverkompatibel. Det vil si at gammel kode ikke nødvendigvis vil virke i den nye. For de som har programmert før blir nok ikke overgangen vanskelig, og de som ennå ikke har lært språket vil nok ikke merke forskjell. Dersom du allerede har skrevet kode i Python 2.ettellerannet, kan du bruke et verktøy de kaller 2to3, som konverterer koden. Grunnen til oppdateringen er at det siden begynnelsen har vært litt grums som de ikke har fått ryddet opp i, så 3.0 kan egentlig sees på som en stor opprydning med noen få oppdateringer.

Oversettelsen er ennå ikke ferdig, men den er god nok til at man skal få med seg det grunnleggende. Python er både spennende og enkelt, og et program du skriver i Python kan kjøres på alle plattformer: Mac, Linux, Windows, PalmOS og mange andre operativsystemer for alt fra datamaskiner til mobiltelefoner.

Illustrasjon: Python t-shirt av erral

DropBox - sikkerhetskopiering, samarbeid og deling

De fleste som holder på med en datamaskin vet hvor irriterende det er å miste ting og etterpå tenke "Jeg hadde muligheten til å ta backup". De fleste tar ikke backup av to grunner: Det tar tid og koster penger. I tillegg må man lagre backupen et sted, og det er grenseløst irriterende. DropBox løser begge delene.

DropBox er et slags program man installerer på datamaskinen og har i systemfeltet hele tiden. Det oppretter en mappe på datamaskinen, og alt du legger i denne mappen blir synkronisert til DropBox-kontoen din på nettet. Det er svært enkelt å sette opp; du bare laster ned installasjonspakken, oppretter en konto, velger plassering for mappen og du er i gang. Du trenger aldri å gjøre noe mer. Alt du har ligger på kontoen din på nettet, og du kan installere programmet på flere datamaskiner. Da vil alle filene automatisk bli lastet ned til en identisk DropBox-mappe på datamaskinen din. Eller hvis du bare trenger en fil når du er på farten, går det an å finne frem denne på profilen din på nettstedet.

Man kan også dele utvalgte mapper med andre. For eksempel har jeg og revygruppa jeg er med i nå en delt mappe der vi legger ut alle tekstene vi skriver, og alt annet som måtte være relevant. Alt sammen blir oppdatert direkte, og dersom det skulle være noe behov å finne igjen noe som er blitt slettet eller som har blitt endret på en uønsket måte, kan man alltid finne gamle filer på nettet.

Foreløpig har man kun 2 GB lagringsplass, men jeg tror dette blir utvidet en gang i fremtiden og det går alltids an å betale for mer.. Jeg har alt skolearbeidet mitt lagret på den samt andre viktige saker, og jeg har ikke fylt opp mer enn 20 prosent av kapasiteten. Om det er en ting jeg skal peke på, er det at det burde være mulig å velge ut andre mapper enn selve DropBox-mappen som man ville synkronisere; det blir litt kronglete. Det mest positive er kanskje at det virker på både Linux, Mac og Windows!

Illustrasjon: Rescue floppies, Control room, data-centre, CERN, Geneve av gruntzooki

Fjern nedtellingen i Firefox

Når man skal installere utvidelser i Firefox må man som oftest vente et par sekunder. Dette er lagt inn for at man skal tenke over om det var så lurt, men de fleste som leser blogger av denne typen trenger ikke opplæring i sikkerhet. Av og til installerer jeg mange utvidelser på en gang, og da er det irriterende å måtte vente tre sekunder før jeg får installert hver eneste utvidelse. Derfor kan man fjerne nedtellingen med et lite triks.

1. Åpne "about:config". Hvis du ikke har gjort det før, godta alt ansvar og be den om ikke å spørre deg igjen.
2. Søk etter "security.dialog_enable_delay" og dobbeltklikk.
3. Skriv "0" i dialogboksen som kommer opp; dette er antall millisekunder den skal la deg vente før du får trykke.

Nå har du fikset det, og sparer sekunder i ditt dyrebare liv.


Takk til Lordcolus for bildet always_use_protection fra Flickr

... og en takk til en anonym bruker fra tipstrs.

MTV Music - Glede for både seer og artist

De som så på MTV for lenge siden kan kanskje huske at de en sendte musikkvideoer nærmest hele tiden. Nå gjør de det bare når ingen ser på, og har besluttet seg for bare å sende lavpannede "realityshow" med idioter eller falmede hip hop-artister som programledere. Ikke et vondt ord om Jackass' tidlige dager, men jeg tror de fleste er enige i at avsporingene med Bam Margera som hovedperson ikke holder mål. Grunnen til at sendeflaten deres har blitt så forpestet er at det var mest lønnsomt.

Nå har heldigvis MTV besluttet seg for å gjøre musikkvideoer til en viktig del av deres bedrift igjen, og denne gangen blir det akkurat slik alle har ønsket at det skal være - man kan velge selv. De har nemlig lagt ut hele sitt videoarkiv på nettet, og man finner praktisk talt alt de noensinne har spilt der. Som person med en musikksmak litt utenfor det vanlige kan jeg skrive under på det. Tjenesten kalles MTV Music, og er en jukeboks fra himmelen.

Siden MTV har satset stort på dette, antar jeg at artistene også får sin bit av kaka hver gang videoen deres blir spilt, som er den rake motsetning til YouTubes modell. Dermed kan man søke opp her med god samvittighet.

Videoene har bra kvalitet, søkeresultatene er lette å finne frem i; tjenesten er mildt sagt upåklagelig. Designet er rent, og jeg tør si at det er en av de mest gjennomtenkte tjenestene jeg har vært borti. Det eneste jeg har å utsette på den er at den ikke foreslår noe lignende hvis man har stavet feil, som Googles tjenester (også YouTube) gjør. Dette tror jeg nok at de fikser opp i siden tjenesten fortsatt er i beta-stadiet.

Jeg har til slutt plukket ut noen godbiter som kan være verdt å se av historiske grunner:
Thriller - Michael Jackson var den første afro-amerikanske artisten på MTV. Den ukuttede versjonen varer nærmest et kvarter.
Musique Non Stop - en av de første dataanimerte videoene i historien (1986), fra de svært undervurderte  musikkpionerene Kraftwerk. PlayStation 3-en din er bedre enn de kraftigste superdatamaskinene fra denne tiden, og videoen representerte teknologi som var cutting edge.
Sledgehammer - Peter Gabriels video har blitt vist flest ganger på MTV noensinne. Den ble også animert av folka bak Wallace & Gromit.

Ubiquity - en tidsbesparer

Nå har det nok en gang blitt en stund siden jeg skrev, men det har sine grunner. Skolearbeid og et annet litt hemmelig prosjekt (mer kommer senere) har fylt opp tiden min, så hva passer vel bedre enn at jeg skriver et innlegg om noe av det mest tidsbesparende og lette jeg har kommet over, nemlig Ubiquity.

Jeg leste om Ubiquity for en stund tilbake, men jeg hadde ikke tid akkurat da til å prøve det ut. Da en av mine RSS-feeder (fra Teknonytt.com) omtalte dette ble jeg nødt til å gi det et forsøk.

Ubiquity er en utvidelse for Firefox laget av Mozilla (selskapet bak nettleseren). Ubiquity betyr "allestedsnærværende", en litt uklar metafor for det Ubiquity egentlig er - en kommandolinje. Det du gjør med Ubiquity er å trykke Ctrl+Space (eller en annen, selvvalgt tastekombinasjon) for å få opp en liten boks øverst i venstre hjørne av Firefox som du skriver inn kommandoene i - og dette gjør du på vanlig engelsk (senere kan det kanskje komme norsk?).

Poenget med denne utvidelsen er at internett skal bli slik en vil - en skal kunne gjøre ting raskt og få ting slik en vil. For eksempel trenger man ikke gå helt til Google Maps og skrive inn en adresse for å få et kart - man trenger bare trykke hurtigstasten for å få opp kommandolinjen og skrive "map" og stedet. For eksempel var alt jeg trengte å gjøre for å sette inn dette bildet å skrive "map oslo city" og trykke på "insert map in page".

Jeg blir ikke lei av alle tingene jeg kan gjøre. Skal jeg legge til norskprøve klokken elleve på mandag? Opp med kommandolinjen og skrive "add Norskprøve monday" - og den legger det til i min Google Kalender. Skal jeg maile noe jeg har markert til en jeg kjenner skriver jeg "email to Ola Nordmann". Skal jeg slå opp et markert ord på Wikipedia trenger jeg bare skrive "wiki", og den finner det. Du kan markere adresselinjen og skrive "tinyurl" for å få adressen forkortet. Og dette er bare tuppen av isfjellet.

Foreløpig er utvidelsen bare en prototyp, men jeg er sikker på at dette ikke er noe de har tenkt til å droppe med det første. Dersom du har lyst på flere instruksjoner kan du se denne videoen fra Vimeo.

SoftKey Revealer

Jeg skrev nettopp et innlegg om programmet GameKey Revealer. Det er et av de få innleggene som har fått kommentarer, så jeg antar at det var et av tipsene mine med størst nytteverdi. Nå viser det seg at mennene bak har laget enda et program som heter SoftKey Revealer, som fyller det tomrommet som var igjen etter GameKey Revealer; seriøs programvare.

Programmet søker gjennom datamaskinen din og finner programvare du har installert og nøklene til dem. Det er altså ikke noen ulovlige prosesser involvert; slik jeg ble "anklaget" for i innlegget om GameKey Revealer.

Programvare er som oftest langt dyrere enn spill. Det finnes programvare jeg vet om som koster rundt ti tusen dollar for en lisens (jeg kødder ikke), og ingenting er mer irriterende enn å ha mistet nøkkelen til dyr programvare. Du eier sikkert ikke en lisens på et så alvorlig program som Boujou, men jeg tipper du har noen lisenser på Microsoft Office og annen litt billigere programvare liggende. I tilfeller der du har installert programvare og så mistet nøkkelen kan dette være redningen din.

Google News Archive - gamle aviser

Jeg vet at det har vært store nyheter å rapportere om Google den foregående uken. Jeg har ikke gått glipp av at de har fylt 10 år og lansert Google Chrome, som for øvrig er en svært bra nettleser (og jeg holdt på å skrive en artikkel om den da det viste seg at de fleste profesjonelle journalister hadde gjort det samme), men har ikke skrevet om det.

I dag annonserte nemlig Google-bloggen at de lanserer Google News Archive. Google News er et nettsted for nyheter der de bruker Googles sorteringsmetode for søk (PageRank, etter Larry Page; en av grunnleggerne) for å bestemme hvilke nyheter som skal øverst. De nyhetene som flest linker til som får forsideplass. Google News Archive er en samling skanninger av gamle amerikanske aviser, og resultatene er forbløffende bra. Jeg har brukt Wayback Machine, som tar kopi av nettsteder, og News Archive kan minne litt om den. Forskjellen er at dette er digitalisering av tiden før nettet kom.

Jeg søkte raskt på noen hendelser, som Elvis Presleys død, Charlie Chaplins farskapsrettssak og nyheter om senator McCarthys heksejakt på kommunister på femtitallet, og ble overrasket over hvor gode resultater jeg fikk. Det var interessant lesing, og en smule nostalgisk. I tillegg går det an å få resultatene servert på en tidslinje, slik at man kan se når en person eller sak var i vinden eller lettere plukke ut saker fra en viss tid. Søk for eksempel på "chernobyl", og bli overrasket over hvor mye plass det fikk i 1986.

Jeg har fortsatt noe å klage på: artikler fra blant annet New York Times ikke er gratis å lese. Disse må man betale rundt fire dollar for. Disse resultatene havner også skrekkelig langt opp på resultatene når jeg søker. Heldigvis går det an å velge "related stories" under, der man som oftest finner en artikkel fra en mindre kjent avis med likt innhold, men det er fortsatt irriterende. Åndsverksbeskyttelsen har gått ut på noe av det eldre materialet, så dersom det er nærmere 100 år gammelt materiale du leter etter vil det gå greit om det er fra disse avisene. Jeg synes uansett at New York Times heller burde få en andel av annonseinntektene fra siden enn å sperre det sånn.

Siden det er skrevet i javascript tar det nok seg bra ut i Google Chrome (nettleseren er overlegen på slikt), men fungerer i alle nettlesere (til og med IE). Jeg håper også at de tar seg tiden til å skanne eller låne aviser fra utlandet, som blant annet Nasjonalbibliotekets samling av norske aviser.

Illustrasjon: Google News Archive Search av magerleages fra Flickr

Game Key Revealer

Alle som har spilt et spill etter 2000 har opplevd å måtte taste inn en 20-tegn lang kode for å få installere et spill. Selv er jeg dritredd for å miste disse kodene, og skriver dem ned på installasjonsdisker, innpakning, bruksanvisning og alle steder det kan være nyttig for at jeg skal kunne spille dem i verste tilfelle. Denne paranoiaen kan jeg endelig være foruten; Game Key Revealer er et program som finner "nøkkelen" til spill du allerede har installert på datamaskinen din. Det kan redde et flott spill fra å være ubrukelig, og er et must for enhver gamer. Det er ikke vanskeligere å bruke enn at man kjører det og lar det søke gjennom alle installerte spill. Programmet støtter i øyeblikket mer enn 500 spill, så hvis du holder deg utenfor de mest sære nisjene tror jeg du skal klare å finne spillet du leter etter her.

wikiHow

Hvert år blir det solgt selvhjelpsbøker for hundretalls millioner i USA. For rundt seks måneder siden sa Andy Rooney, fast kåsør i "60 minutes", at han mottok bøker hele tiden fra forlag som håpte han ville nevne dem på skjermen, og de han fikk flest av var selvhjelpsbøker (som egentlig var rart; han hadde aldri i løpet av sine mange år på TV anbefalt en eneste bok). Det er altså et stort marked, men de beste tingene i livet er gratis.

WikiHow er et nettsted der du finner svar på hvordan du gjør alt mulig, fra å danse robotdans og bytte ut maskinvare, til de litt mer spekulative veiledningene til hvordan du skal tjene penger uten å arbeide (som blant annet anbefaler deg å gå til søksmål mot små bedrifter, vinne i lotto og bli pensjonist; altså en guide som til slutt vil lede til kollaps for samfunnet slik vi kjenner det) og hvordan bli synsk (gjett hvilke kort som ligger øverst i en kortstokk, klarer du rundt to av ti er du på god vei (?!)). Dette fungerer litt som Wikipedia; hvem som helst kan skrive inn og endre artikler. Neste gang du har et problem kan det være verdt å gå hit, og dersom du har en svært god løsning kan det være hyggelig å legge det ut her.

Gratis SMS

SMS koster egentlig ikke mye, men dersom man sender ti SMS blir det noen kroner. Dersom du sitter ved datamaskinen og får en SMS kan du unngå å måtte bruke penger på å svare. Jeg snakker ikke om Biips SMS-tjeneste, som gir deg spam i innboksen (og stalkere hvis du er "av det svake kjønn"; unngå siden for envher pris), men om 1881s SMS-tjeneste. Det eneste du trenger er et mobilnummer som du registrerer deg med, og du får sende ubegrenset med gratis SMS så lenge du sitter ved en datamaskin. Jeg har hatt dette en stund, og jeg har ikke opplevd å uønsket bli kontaktet av 1881. Dersom du har Opera Mini eller en telefon med fri 3G-trafikk kan det kanskje hende at du sparer penger ved å sende det på denne måten? Det eneste dumme er at det blir vedlagt litt reklame i slutten av meldingen.

Illustrasjon: Null av Deco Fernandes fra Flickr

Subdownloader

Film er etter min mening noe av den beste underholdningen som finnes. Problemet med noen filmer er at det mangler undertekst (spesielt fremmedspråklige), og der kommer Subdownloader inn; programmet bruker en algoritme som leter gjennom datamaskinen din etter filmer den skal finne undertekster til på språk som du velger ut. Den skal klare å skanne nesten 4 GB på et sekund, så det er ikke snakk om å måtte la datamaskinen din stå en hel dag.

Men før dere begynner å lure på hvordan hele undertekstgreia virker må jeg si at det går an å ha undertekster på filmfiler uten nødvendigvis å måtte brenne dem inn - det går an å legge en tekstfil i samme mappe, som blir lagt oppå filmen mens den avspilles, omtrent som på en DVD. Programmet finner undertekster til alt mulig, til og med TV-serier.

Og nå tenker mange "mellom linjene står det at man skal laste ned filmer i stedet for å kjøpe dem". Faktisk er ikke dette nødvendig; det finnes mange serier som man fritt kan laste ned fra internett. For eksempel har jo NRK lagt ut Lars Monsens "Nordkalotten 365" på BitTorrent - som er helt lovlig å laste ned- og det finnes en serie kalt "Pure Pwnage" som handler om gamere som også er gratis. Jeg garanterer ikke for at subdownloader skal finne undertekster til noen av disse (jeg vet at det finnes norske undertekster til Pure Pwnage), men det er for å illustrere at det finnes massevis av lovlige alternativer der ute.

Til slutt skal jeg bare si at det er tilgjengelig for alle plattformer som bruker Python (som jeg tidligere har omtalt) og PyQt (som er oppfunnet av det norske firmaet Trolltech; uttales pie-cute), men hvis du ikke helt har peiling på hvordan du skal sette det opp er det bare å laste ned kompilerte pakker for Linux, Mac og Windows fra hjemmesiden og kjøre det på vanlig måte.


Illustrasjon: Watching a Korean movie av kalleboo fra Flickr

Bruk Dvorak-tastatur

Illustrasjon: DSC06695 av acme fra Flickr

Gårsdagen var startskuddet for mange skoler i landet vårt. Svært mange elever bruker datamaskin i forbindelse med skolen, og dermed blir det mye trykking på tastaturet. Problemet de fleste har er at de ikke kan touch og synes dette er vanskelig å lære. Dette er synd, siden det å skrive raskt er en viktig egenskap og sparer deg mye tid. Problemene forbundet med å lære seg touch har med måten tastaturet vårt - Qwerty - er utformet på; det er vanskelig å lære seg å skrive på fordi det ble laget for å være slik. Jeg vet det høres ut som en myte, men det er sannheten.

Da skrivemaskinen ble oppfunnet hang maskinen seg opp når folk skrev for raskt. Derfor ble oppfinneren nødt til å flytte de mest brukte tastene langt fra hverandre, og på den måten redusere problemet. Senere ble skrivemaskinene forbedret, og man trengte ikke lenger dette tastaturet. Uansett, skrivemaskinprodusentene mente at det ikke var nødvendig for dem å forbedre tastaturene. Man kan tenke seg mange økonomiske grunner til det:
- Dersom sekretærer og andre som brukte skrivemaskinene deres begynte å skrive raskere ville det ikke være like stort behov for dem, og dermed ikke like stort behov for å kjøpe nye skrivemaskiner.
- Dersom folk skrev raskere enn før måtte man investere flere penger i utvikling for å hindre at de som skrev aller raskest fikk skrivemaskinen til å henge seg opp.

Uansett, i 1932 ble et nytt tastatur lansert av den amerikanske professor August Dvorak. Dette var - i motsetning til Qwerty - laget for å være enkelt, raskt og behagelig å skrive på. Dessverre opplevde han ikke særlig stor suksess i løpet av livet sitt på grunn av at skrivemaskinprodusentene ikke var villige til å satse på tastaturet hans - i tillegg til at folk flest var for late til å bytte. Dette med unntak av Barbara Blackburn, som har verdensrekorden i skrivehastighet (155 ord i minuttet, satt på åttitallet med en Dvorak-skrivemaskin), men dessverre døde tidligere i år (hun var en gammel dame).

Grunnen til at Dvorak er så mye bedre enn QWERTY er at de mest brukte tastene ligger på den midterste linjen på tastaturet (ASDF...), og vokalene og konsonantene ligger på hver sin side. På den måten slipper du å flytte fingrene dine så mye vekk fra der de hviler, og du skriver mye med annenhver hånd, som gjør at du skriver raskere. Faktisk befinner 70 % av alle tastetrykk seg på midten med Dvorak, og kun 30 % på Qwerty. Hvis du ikke tror meg kan du selv teste med en selvvalgt tekst, som for eksempel denne artikkelen her, på Jon A. Maxwells "Keyboard Compare Applet for Dvorak and Qwerty keyboards".

Jeg snakker ut fra personlig erfaring her: Å bytte til Dvorak er en virkelig tidsbesparer, og dette er en skikkelig lifehack (det vil si en smart måte å spare tid på). Før jeg kunne skrive på Dvorak skrev jeg med rundt 40 ord i minuttet. Jeg husker også hvordan jeg ga opp touch-trening åtte ganger, så jeg har egentlig ikke noe spesielt talent. Nå skriver jeg dog med åtti ord i minuttet, det vil si at jeg får skrevet dobbelt så mye på tentamen som før. I tillegg får jeg konsentrert meg langt mer om det jeg skriver heller enn hvordan jeg skriver. Hvis du har tenkt til å gjøre det bra på skolen til dette året er mitt tips å begynne med Dvorak.

Du får lastet ned og installert det norske oppsettet fra Doomtech, du kan øve på touch på Sense-lang (her får du kun den engelske utgaven, men den er nærmest identisk den norske, og jeg hadde ingen problemer med den) og du kan lese mer om tastaturet i DVzine, en fantastisk tegneserie som går mer i detaljene enn jeg gjør.

Har noen av dere byttet til Dvorak, vurdert å bytte, eller har dere noen spørsmål angående å skrive touch med eller uten Dvorak? Jeg svarer på spørsmål i kommentarfeltet.