wikiHow

Hvert år blir det solgt selvhjelpsbøker for hundretalls millioner i USA. For rundt seks måneder siden sa Andy Rooney, fast kåsør i "60 minutes", at han mottok bøker hele tiden fra forlag som håpte han ville nevne dem på skjermen, og de han fikk flest av var selvhjelpsbøker (som egentlig var rart; han hadde aldri i løpet av sine mange år på TV anbefalt en eneste bok). Det er altså et stort marked, men de beste tingene i livet er gratis.

WikiHow er et nettsted der du finner svar på hvordan du gjør alt mulig, fra å danse robotdans og bytte ut maskinvare, til de litt mer spekulative veiledningene til hvordan du skal tjene penger uten å arbeide (som blant annet anbefaler deg å gå til søksmål mot små bedrifter, vinne i lotto og bli pensjonist; altså en guide som til slutt vil lede til kollaps for samfunnet slik vi kjenner det) og hvordan bli synsk (gjett hvilke kort som ligger øverst i en kortstokk, klarer du rundt to av ti er du på god vei (?!)). Dette fungerer litt som Wikipedia; hvem som helst kan skrive inn og endre artikler. Neste gang du har et problem kan det være verdt å gå hit, og dersom du har en svært god løsning kan det være hyggelig å legge det ut her.

Gratis SMS

SMS koster egentlig ikke mye, men dersom man sender ti SMS blir det noen kroner. Dersom du sitter ved datamaskinen og får en SMS kan du unngå å måtte bruke penger på å svare. Jeg snakker ikke om Biips SMS-tjeneste, som gir deg spam i innboksen (og stalkere hvis du er "av det svake kjønn"; unngå siden for envher pris), men om 1881s SMS-tjeneste. Det eneste du trenger er et mobilnummer som du registrerer deg med, og du får sende ubegrenset med gratis SMS så lenge du sitter ved en datamaskin. Jeg har hatt dette en stund, og jeg har ikke opplevd å uønsket bli kontaktet av 1881. Dersom du har Opera Mini eller en telefon med fri 3G-trafikk kan det kanskje hende at du sparer penger ved å sende det på denne måten? Det eneste dumme er at det blir vedlagt litt reklame i slutten av meldingen.

Illustrasjon: Null av Deco Fernandes fra Flickr

Subdownloader

Film er etter min mening noe av den beste underholdningen som finnes. Problemet med noen filmer er at det mangler undertekst (spesielt fremmedspråklige), og der kommer Subdownloader inn; programmet bruker en algoritme som leter gjennom datamaskinen din etter filmer den skal finne undertekster til på språk som du velger ut. Den skal klare å skanne nesten 4 GB på et sekund, så det er ikke snakk om å måtte la datamaskinen din stå en hel dag.

Men før dere begynner å lure på hvordan hele undertekstgreia virker må jeg si at det går an å ha undertekster på filmfiler uten nødvendigvis å måtte brenne dem inn - det går an å legge en tekstfil i samme mappe, som blir lagt oppå filmen mens den avspilles, omtrent som på en DVD. Programmet finner undertekster til alt mulig, til og med TV-serier.

Og nå tenker mange "mellom linjene står det at man skal laste ned filmer i stedet for å kjøpe dem". Faktisk er ikke dette nødvendig; det finnes mange serier som man fritt kan laste ned fra internett. For eksempel har jo NRK lagt ut Lars Monsens "Nordkalotten 365" på BitTorrent - som er helt lovlig å laste ned- og det finnes en serie kalt "Pure Pwnage" som handler om gamere som også er gratis. Jeg garanterer ikke for at subdownloader skal finne undertekster til noen av disse (jeg vet at det finnes norske undertekster til Pure Pwnage), men det er for å illustrere at det finnes massevis av lovlige alternativer der ute.

Til slutt skal jeg bare si at det er tilgjengelig for alle plattformer som bruker Python (som jeg tidligere har omtalt) og PyQt (som er oppfunnet av det norske firmaet Trolltech; uttales pie-cute), men hvis du ikke helt har peiling på hvordan du skal sette det opp er det bare å laste ned kompilerte pakker for Linux, Mac og Windows fra hjemmesiden og kjøre det på vanlig måte.


Illustrasjon: Watching a Korean movie av kalleboo fra Flickr

Bruk Dvorak-tastatur

Illustrasjon: DSC06695 av acme fra Flickr

Gårsdagen var startskuddet for mange skoler i landet vårt. Svært mange elever bruker datamaskin i forbindelse med skolen, og dermed blir det mye trykking på tastaturet. Problemet de fleste har er at de ikke kan touch og synes dette er vanskelig å lære. Dette er synd, siden det å skrive raskt er en viktig egenskap og sparer deg mye tid. Problemene forbundet med å lære seg touch har med måten tastaturet vårt - Qwerty - er utformet på; det er vanskelig å lære seg å skrive på fordi det ble laget for å være slik. Jeg vet det høres ut som en myte, men det er sannheten.

Da skrivemaskinen ble oppfunnet hang maskinen seg opp når folk skrev for raskt. Derfor ble oppfinneren nødt til å flytte de mest brukte tastene langt fra hverandre, og på den måten redusere problemet. Senere ble skrivemaskinene forbedret, og man trengte ikke lenger dette tastaturet. Uansett, skrivemaskinprodusentene mente at det ikke var nødvendig for dem å forbedre tastaturene. Man kan tenke seg mange økonomiske grunner til det:
- Dersom sekretærer og andre som brukte skrivemaskinene deres begynte å skrive raskere ville det ikke være like stort behov for dem, og dermed ikke like stort behov for å kjøpe nye skrivemaskiner.
- Dersom folk skrev raskere enn før måtte man investere flere penger i utvikling for å hindre at de som skrev aller raskest fikk skrivemaskinen til å henge seg opp.

Uansett, i 1932 ble et nytt tastatur lansert av den amerikanske professor August Dvorak. Dette var - i motsetning til Qwerty - laget for å være enkelt, raskt og behagelig å skrive på. Dessverre opplevde han ikke særlig stor suksess i løpet av livet sitt på grunn av at skrivemaskinprodusentene ikke var villige til å satse på tastaturet hans - i tillegg til at folk flest var for late til å bytte. Dette med unntak av Barbara Blackburn, som har verdensrekorden i skrivehastighet (155 ord i minuttet, satt på åttitallet med en Dvorak-skrivemaskin), men dessverre døde tidligere i år (hun var en gammel dame).

Grunnen til at Dvorak er så mye bedre enn QWERTY er at de mest brukte tastene ligger på den midterste linjen på tastaturet (ASDF...), og vokalene og konsonantene ligger på hver sin side. På den måten slipper du å flytte fingrene dine så mye vekk fra der de hviler, og du skriver mye med annenhver hånd, som gjør at du skriver raskere. Faktisk befinner 70 % av alle tastetrykk seg på midten med Dvorak, og kun 30 % på Qwerty. Hvis du ikke tror meg kan du selv teste med en selvvalgt tekst, som for eksempel denne artikkelen her, på Jon A. Maxwells "Keyboard Compare Applet for Dvorak and Qwerty keyboards".

Jeg snakker ut fra personlig erfaring her: Å bytte til Dvorak er en virkelig tidsbesparer, og dette er en skikkelig lifehack (det vil si en smart måte å spare tid på). Før jeg kunne skrive på Dvorak skrev jeg med rundt 40 ord i minuttet. Jeg husker også hvordan jeg ga opp touch-trening åtte ganger, så jeg har egentlig ikke noe spesielt talent. Nå skriver jeg dog med åtti ord i minuttet, det vil si at jeg får skrevet dobbelt så mye på tentamen som før. I tillegg får jeg konsentrert meg langt mer om det jeg skriver heller enn hvordan jeg skriver. Hvis du har tenkt til å gjøre det bra på skolen til dette året er mitt tips å begynne med Dvorak.

Du får lastet ned og installert det norske oppsettet fra Doomtech, du kan øve på touch på Sense-lang (her får du kun den engelske utgaven, men den er nærmest identisk den norske, og jeg hadde ingen problemer med den) og du kan lese mer om tastaturet i DVzine, en fantastisk tegneserie som går mer i detaljene enn jeg gjør.

Har noen av dere byttet til Dvorak, vurdert å bytte, eller har dere noen spørsmål angående å skrive touch med eller uten Dvorak? Jeg svarer på spørsmål i kommentarfeltet.

Gmail som standard-epost i Firefox

Dersom du bruker Gmail (eller annen nettbasert epost - desverre virker ikke dette tipset for dere) har du nok irritert deg over at datamaskinens forvalgte epostprogram (som Outlook, Evolution, Kmail eller Apple Mail) dukker opp med en gang du trykker på epostlenker på en nettside. Ved hjelp av noen enkle trinn kan man konfigurere Firefox slik at den åpner en epostlenke i Gmail i stedet for ett eller annet dårlig program. Slik går du frem:

1. Du går til Gmail-innboksen din.
2. Kopier denne teksten og lim den inn i adresselinjen: javascript:window.navigator.registerProtocolHandler("mailto","https://mail.google.com/mail/?extsrc=mailto&url=%s","GMail")
3. Så trykker du på en epostlenke, og Firefox vil spørre deg om hvilket program du vil bruke. Du velger Gmail (kryss av for at den skal gjøre dette fra nå av dersom du ikke vil at den skal spørre deg igjen), og deretter er det gjort.

Illustrasjon: "Gmail" av _Superbeast_ fra Flickr

Myter om PC og Mac

I dag skrev Dinside en liste over myter om operativsystemene Windows og Mac OS X. Blant annet gjelder dette hvorvidt Mac OS X er et bedre operativsystem en Windows og om det virkelig er så mange forholdsregler man må ta når man skal bytte ut hardware i en stasjonær PC. Forøvrig kunne de også tatt med noen myter og feiloppfatninger om Linux også, blant annet det at man ikke kan ha Windows og Linux på samme datamaskin (- det kan man; man kan partisjonere disken uten å miste noe data), at det ikke går an å tjene penger på å lage programvare til Linux (fordi det er mye åpen programvare på Linux betyr det ikke at alt trenger å være det). Uansett, en grei liste å lese; jeg skal innrømme at jeg var klar over alle tingene som sto der.

Hvis du har noen spørsmål om advarsler og diverse utsagn du har hørt, men ikke er sikker på, skriv inn i kommentarfeltet.

Illustrasjon: computer parts av bawpcwpn fra Flickr

Se notater i PowerPoint

Tidligere har jeg prøvd å formidle hvordan man skal unngå å holde dårlige foredrag med presentasjonsprogramvare, som Microsofts Powerpoint. De fleste har notater når de holder presentasjoner, og selv om håndskrevne notater hjelper deg ser du mindre trygg ut og mister fokuset mot tilhørerne av det. Om du ikke kan hukommelsesteknikker er det beste å få notatene opp på skjermen. Siden de fleste presentasjoner blir holdt med en skjerm og et lerret kan man bruke den ene skjermen til å vise notatene dine og andre nyttige ting (som en klokke og et dokumenttre). Jeg fant her om dagen en guide til nettopp dette av min kollega innen blogging Michael Hyatt, og dette kan hjelpe deg på veien til å bli en foredragsholder med skikkelig publikumskontakt og kontroll.

Raskere Firefox

Firefox er allerede en svært rask nettleser, men fortsatt kan den avanserte brukeren sette opp hastigheten ved å bruke noen ganske lette triks inne i den hellige avdelingen "about:config" som jeg tidligere har nevnt.

Start det hele med å skrive inn "about:config" i adresselinjen og - dersom du ikke har skrudd av advarselen - love at du skal være forsiktig.

Det første trikset gjelder å sette opp antallet HTTP-forespørsler. Vanligvis vil nettleseren din sende en forespørsel og vente på et svar fra serveren før den sender en ny, men dersom du gjør noen ørsmå justeringer vil den sende flere forespørsler på en gang, og dermed øke hastighheten.

Skriv inn "pipelining" i filtere (øverst på siden), og finn de tre som heter

• network.http.pipelining
• network.http.pipelining.maxrequests
• network.http.proxy.pipelining
  

Den første vil være satt til false. Dobbeltklikk for å sette denne til true, og du vil skru på pipelining. Den andre vil være satt til fire, denne kan du sette til et annet stort tall når du har dobbeltklikket på (30 er greit), og dette vil bestemme antallet forespørsler du sender. Den siste vil bestemme om du skal bruke dette også når du logger inn via en proxy-server (ofte brukt på store nettverk), og denne skal du sette til true.

Den andre gjelder tiden nettleseren venter før den gjør noe med informasjonen den har mottatt. Her skal du lage et helt nytt innlegg, så høyreklikk og velg "Ny > tall". Skriv inn "nglayout.initialpaint.delay" og deretter "0". Nå vil du oppleve en fartsøkning.

Kilde: "Speed up Firefox" - Lifehacker 2005-01-22

Åpen programvare og "Creative Commons"

I dag ser de fleste på programvare, musikk, film og andre menneskeskapte verker som noe man kjøper - eller, dessverre, laster ned ulovlig. Alt kreativt produsert av mennesker, fra denne bloggen og en CD-utgivelse til et maleri du kjøper av en person på gata eller et program, er beskyttet av opphavsretten, uansett om det står et copyrightmerke på eller ikke. Dette er inntil personen har sagt noe annet eller har vært død i et bestemt antall år (som oftest søtti eller femti), da det blir offentlig eiendom. Man trenger ikke å registrere seg noe sted for å ha opphavsrett. Men visste du at det finnes musikk, bilder og programvare som du kan dele fritt uten å gjøre deg til en kriminell?

Det er to lisenser du skal se etter hvis du har lyst til å dele og bruke ting gratis, og disse kalles GPL (GNU General Public License) og Creative Commons-lisensen. Den første har du antakeligvis kommet over allerede hvis du ikke er en nybegynner med datamaskiner, mens den andre ikke er like spredt grunnet at den kun er noen få år gammel. GPL gjelder nemlig programvare (og dersom du bruker PC har du sikkert prøvd Firefox, og kanskje til og med Linux), mens Creative Commons gjelder annet åndsverk.

GPL står kort sagt for følgende: Programvaren du utgir skal være gratis, og kildekoden skal være tilgjengelig for alle. Du skal ikke tjene penger på at folk tilegner seg programvaren, og du skal utgi kildekoden til programvaren slik at de som har tilgang på programmet også har tilgang på koden og kan modifisere den så mye de vil, så lenge denne også er utgitt på samme måte. Dette kalles ofte "åpen/fri programvare" eller "programvare med åpen kildekode", i tillegg til den kortere engelske betegnelsen "open source". Dette kan bidra til å gjøre programvaren bedre, på grunn av at folk jobber på dugnad; til og med bedre enn alternativene der det står store firmaer i ryggen, som blant annet har blitt bevist av Linux og Firefox (som begge er raskere og sikrere enn Microsofts alternativer).

Creative Commons skal brukes på kunstverk, og hvordan denne skal virke litt mer opp til forfatteren. Det sentrale i lisensen er at brukeren skal ha frihet til å kopiere og dele verket så mye den vil, så lenge de krediterer opphavsmannen og kopieringen ikke strider med resten av vilkårene i avtalen. For eksempel kan forfatteren bestemme om man kan remikse arbeidet eller ikke, og om man har lov til å bruke det i en kommersiell sammenheng. Dersom man skal få en slik lisens kan man gå til Creative Commons' hjemmesider og enkelt lisensiere arbeidet sitt der.

Viktigst av alt: Hvor skal man lete? Dersom du skal ha åpen programvare kan du bruke Sourceforge.net, det største nettstedet for åpen programvare. Med Creative Commons kan det virke vanskeligere først. Det er ikke lett å sitte foran Google lenge og rettighetssjekke alt materiale, og slik jeg har erfart det er under ett av ti tusen bilder lisensiert slik jeg trenger dem når jeg skal bruke dem i denne bloggen. Derfor trenger man å trikse litt. Creative Commons-siden har sin egen søkemotor for materiale med riktige lisenser, og dersom du bruker Google kan du velge alternativer for lisensiering under "Avansert søk" (dersom du ikke forstår hvordan, kontakt meg).

Hva betyr dette for deg? Dersom du skal lage noe er det ulovlig å bruke opphavsrettighetsbeskyttet materiale uten å ha fått tillatelse av rettighetshaveren(e), selv om dette kun er en blogg, et skoleprosjekt eller en presentasjon. Creative Commons løser problemet, og du kan bruke ting trygt og gratis, så lenge du selv spesifiserer hvor du har tatt det fra (dette er bare gode manerer og tar ikke lang tid).

Dersom du selv synes at dette er et fint initiativ, så lisensier ditt eget arbeid under den samme lisensen og gjør andre oppmerksom på den. Neste særoppgave du skriver kan du lisensiere under dette, og samtidig kun bruke bilder under samme lisenser. Du kan gjøre andre oppmerksomme på dette, for eksempel når dere jobber med et prosjekt. Jeg har selv tenkt til å lisensiere denne bloggen under en CC-lisens relativt snart, og har foreløpig gjort det med min andre blogg og en skoleoppgave. Dette trenger ikke nødvendigvis å være noe som fratar deg inntekter; tvert imot. Dersom denne spredningen fører til at verkene dine blir oppdaget, kan det som i begynnelsen later til å være veldedighet føre til at du slår igjennom.

Til slutt vil jeg si at jeg ikke tror at disse lisensene vil erstatte den vanlige opphavsretten, og kanskje ikke en gang ta en tiendedel av materialet. Til større film- og musikkprosjekter trenger man kommersielle interesser i bakgrunnen for å ha den kvaliteten som kreves og kun kan oppnås av et team kvalifiserte personer som jobber på heltid, og utgiftene kan ikke dekkes av donasjoner om vi ikke får et holdningsskifte til det bedre i den vestlige verden (hvordan kan man forvente at folk donerer 100 kroner frivillig om de ikke en gang vil skrive til en forfatter og fortelle dem hvor gode verkene deres er?). Men det kan fortsatt være svært bra for mindre aktører å dele verkene sine.

Kilder: Superstreng med Eirik Newth - Episode 101 med Gisle Hannemyr
Superstreng med Eirik Newth - Episode 96 med Kjetil Kjernsmo
Wikipedia om GPL

Lær deg å lage nettsider

Å lage nettsider er kanskje den enkleste formen for programmering som finnes, og er også noe av det nyttigste. Nærmest alle bruker internett, og dersom du har lyst til å fronte en sak på noen måte er det smart å kunne HTML (HyperText Markup Language; det basiske i nettsidebygning) og CSS (Cascading Style Sheets; en definisjon for hvordan stilen skal være).

På W3Schools (W3 står for WWW; World Wide Web) finner man en haug med leksjoner i hvordan man skal bruke HTML, CSS og mange andre nettspråk, og hvis man gjennomfører alle sammen har man all erfaringen som trenges for å lage nettsider.

Dersom du har tenkt til å starte å lære deg dette, trenger du en god editor, eller et skriveprogram. For alt i verden, ikke bruk "Notatblokk" som følger med Windows. Du må ha en editor som markerer elementene i språket og gir dem farger, som gjør det hele enklere å lese. Alle plattformer kan bruke en som heter Editra, Windows-brukere kan velge Notepad++, og Linux-brukere kan også velge Kate.

Game XP - dersom du skal kjøre tunge spill

Alle som gamer på en PC vet at det kan være en ganske irriterende affære. Spill henger seg opp og lægger, men noen av disse problemene kan løses ved å fikse på noen innstillinger. Problemet med å drive med innstillinger er at det kan være veldig tidkrevende og vanskelig å få info om og utføre alt sammen. Game XP samler de beste tweaksene i et program, slik at man kan gjøre PC-en sin til et gaming-monster (eller, det beste du har mulighet til).

Det programmet egentlig gjør er å skru av noen prosesser, sette noen prioriteter for datakraft og lignende, samt noen teknikker som minner meg om de som ble erklært for myte av Lifehacker for noen få dager siden. Uansett, noen av disse kan være gode å bruke. Eventuelt kan man begynne å bruke Linux og kjøre dem gjennom Wine; det går rykter om at noen får spill til å kjøre raskere gjennom dette kompatibiletetslaget enn i ekte Windows.

KeePass - sikker lagring av passord

Før Internett kom var passord en raritet som kun forskere, hemmelige agenter og gutteklubber med for lite å gjøre hadde. Deretter kom nettverk, profiler og piratnedlasting, som førte til at man trengte mer beskyttelse. Folk trengte passord på Hotmailen og ruteren sin for at ikke uvedkommende skulle få tak i den, og de som lagde programvare trengte nøkler til programvaren sin for at ikke folk skulle piratkopiere som en gjeng griske kinesere. Passord ble allemannseie.

Å ha alle passordene samlet på ett sted er verdt bryet med å lage en database. Da tenker jeg ikke på at du skal lage en fil kalt "pw.txt", som en venn av meg gjorde, fylt med alle passordene dine - pluss andre som du husker. Du må bruke st sikkert program, og mitt tips er KeePass. Det er et program som tar vare på alle passordene dine (kryptert) i en database som er låst med ett hovedpassord og/eller en fil. Det kan også brukes til å generere sikre passord, og dermed beskytte kontoene dine. Det er også open source, så det er mange tillegg; ett av dem gjør at du kan laste opp og synkronisere databasen mellom datamaskiner.

Viktigst av alt: husk å ta backup av databasen din, og nøkkelfilen dersom du har en slik. Det kan bli et mareritt å miste alle passordene på denne måten.

Hovedversjonen av KeePass er laget for Windows, men det finnes også en port til Linux og Mac OS X kalt KeePassX. Den kan lastes ned fra prosjektsiden eller via Synaptic programpakkebehandler i Ubuntu.

Alt+enter for ny fane

Dersom du bruker Firefox bruker du garantert faner; hvem gjør ikke det? Uansett, det er av og til litt irriterende å måtte åpne en ny fane for å gå inn på en adresse, og det verste er å skrive inn en adresse og så finne ut at man vil ha den i en ny fane. Dette problemet kan man løse ved å trykke alt (eller alt gr) og enter samtidig når du har skrevet inn adressen. Da åpner det seg i en ny fane. En enkel og tidsbesparende hemmelighet.

Microsoft tipser om Vista-tweaking

Windows Vista har fått mye hard kritikk og har ikke akkurat klart å etablere seg (og som Mojave-eksperimentet nylig viste har kanskje ikke denne kritikken særlig betydning for de som ikke er dataeksperter og gamere). Mange har hørt tips om hvordan de skal få fart på Vista, men nå har Microsoft utgitt en offisiell manual til hvordan man skal få fart på systemet, som kan være til hjelp dersom man er frustrert over hvordan systemet kjører.

Manualen kan være grei dersom man er en terningkast tre-bruker av datamaskiner - du vet hva du driver med når du sitter foran datamaskinen, men vet ikke hva defragmentering og msconfig er. Den inneholder ikke så veldig mye nytt for de fleste, og de fleste tipsene er i gata "defragmenter for å få raskere harddisk" og "skru av pynt". Det mest nyttige tipset er kanskje det om ReadyBoost-teknologi, der man plugger inn en USB-minnepinne som skal ta over for disk-cachen (et område der datamaskinen skriver informasjon som det ikke er plass til i RAM). Minnepinnen bruker flash-minne, som er raskere enn vanlige disker med plater, og dermed kan man spare litt ressurser dersom man har lite RAM.

Dette er fortsatt ikke nok til å redde Vista; det er ikke tvil om at det er operativsystemet kjører saktere enn både Linux og Mac OS X på tilsvarende hardware, og dersom du er lei av at Vista kjører sakte er det beste tipset jeg har å gå over til Ubuntu, som kjører på 256 MB RAM (1/4 av det Vista krever), og i tillegg ikke forvitrer etterhvert.

Mythbusting tvinger meg til dementi

I sommer leste jeg en bok kalt "Åpent sinn eller høl i huet", som handlet om å være skeptisk, i dette tilfellet hovedsaklig til alternativ medisin, konspirasjonsteoretikere og annen overtro. Jeg satt og koste meg over hvor lettlurte folk kunne være, bare det var noen som skrev noe på en internettside, i en avis eller sa noe til dem. Og jeg har selv vært like lettlurt, fant jeg ut i dag, da jeg skrev noen av mine tidligere nyheter.

Lifehacker (her kommer de igjen) skrev nemlig i dag en liste over store myter innen IT-verdenen, og der dukket blant annet mitt tips om å ta tilbake 20 % av båndbredden din, bruke begge prosessorkjerner til oppstart og rense registret ditt opp. Dette er myter som enten har dukket opp på grunn av uvitenhet eller at folk har prøvd å tjene penger på det (som med registerrensere). Jeg skulle altså vært litt mer skeptisk da jeg lette etter materiale.

Ignorer tipsene jeg har gitt her, jeg skal redigere artiklene og legge ut advarsler om at det er sprøyt, men lar dem ligge der som et minne.